Skjemakjemi oppstår når vi blir forelsket nesten ved første blikk og får en sterk følelse av at denne personen er perfekt for oss. Det skjer når en person på en sterk og umiddelbar måte aktiverer våre underliggende skjemaer, slik at vi kjenner en intens tiltrekning.
Noe ved den andre kan oppleves merkelig kjent – måten personen ser på oss, stemmen, væremåten eller energien. Denne gjenkjennelsen kan gi en sterk følelse av nærhet og trygghet, men kan også trekke oss inn i relasjoner som ikke nødvendigvis er gode for oss. Vi kan oppleve det som «riktig» nettopp fordi det minner oss om noe vi allerede kjenner.
Når vi møter denne «perfekte» personen, blir ofte vårt sårbare barn aktivert uten at vi er klar over det.
For eksempel vil en person med et emosjonelt deprivasjonsskjema ofte tiltrekkes av en partner som på en eller annen måte bekrefter eller passer inn i dette skjemaet. Personen kan ha en grunnleggende opplevelse av ikke å bli sett, forstått eller ivaretatt, og kan derfor ubevisst velge relasjoner som vekker de samme følelsene. Det som kjennes kjent, oppleves ofte som trygt, selv om det ikke nødvendigvis er godt for oss på sikt.
Et annet eksempel er en person med et underdanighetsskjema som tiltrekkes av en person med et grandiositetsskjema. De kan på mange måter passe «godt» sammen, fordi den ene er vant til å tilpasse seg, mens den andre lett tar styring og ønsker kontroll. På kort sikt kan dette oppleves kjent og derfor trygt for den overgivende parten. Over tid kan det imidlertid bli smertefullt å bli overstyrt og dominert – på samme måte som personen kanskje opplevde det i barndommen da underdanighetsskjemaet ble dannet. Denne type relasjonen er heller ikke gunstig for den andre parten, fordi den dysfunksjonelle mestringsstrategien også blir bekreftet og opprettholdt hos vedkommende.
Et tredje eksempel er når en person med et sårbarhet for skade og sykdom skjema tiltrekkes av en person med et selvoppofrelsesskjema. Den ene søker trygghet og omsorg, mens den andre gir gjerne omsorg og setter egne behov til side. Begge får dermed bekreftet sine etablerte mønstre, og relasjonen kan i starten oppleves som meningsfull, nær og trygg. Over tid kan denne dynamikken imidlertid begrense begge parter. Den ene kan gradvis få et stadig mer begrenset liv preget av frykt og utrygghet, samtidig som behovet for å bli passet på og få hjelp kan bli sterkere. Den andre kan på sin side stadig mer nedprioritere egne behov og ta et overdrevent ansvar for den andres trygghet og velvære. Det som i utgangspunktet oppleves som omsorg og trygghet, kan dermed bidra til å opprettholde og forsterke begges sårbarhet.
Det sies ofte at når tiltrekningen føles som «9–10 av 10», er den i stor grad skjemastyrt – og det kan være risikabelt. Derfor er det viktig at også den sunne voksne delen får en plass i valget, og ikke bare de følelsesmessige behovene som aktiveres i oss. En person som oppleves som «7–8 av 10», kan derfor på sikt være et bedre og tryggere valg. Da blir partneren valgt ut fra både følelser og et mer realistisk blikk på hva som er godt for oss. Dette kan gi et mer gjennomtenkt valg og et mer tilfredsstillende forhold på lang sikt.
Dette betyr ikke nødvendigvis at relasjoner med en umiddelbart sterk tiltrekning alltid er «feil». Det kan likevel være nyttig å bli bevisst på egne skjemaer og mønstre, slik at vi bedre kan forstå hva som påvirker valgene våre. Uten denne bevisstheten kan vi lett ende opp med å gjenta de samme mønstrene i nye relasjoner.
Trygg og god kjærlighet utvikler seg ofte over tid. Vi blir gradvis kjent med hverandre, og relasjonen får rom til å utvikle seg. Etter hvert kan det vokse frem en dypere og mer stabil kjærlighet – der vi forelsker oss i den andre for den han eller hun faktisk er, ikke bare for det som føles kjent.